Oi, nå har det skjedd mye! Jeg har vært uten internett siden vi dro fra Amman. Regner med det blir flere slike dager. Uansett på søndag ble vi hentet av Beduiner klokken 09.00 jordansk tid (Fra nå er det kun mine tidssoner jeg går ut ifra sånn hvis dere lurte. Forløbi ligger jeg bare en time foran dere). Beduiner er sikkelig rare folk egentlig, de er samene fra Jordan på en måte. De liker å kjøre rundt på sanddynene og røyke veldig mye hasj. Så de var stort sett skjeiv hele tiden vi var der. Først så kjørte de oss til Mount Nebo, så vi fikk se på moses grav. Etter det så badet vi i dødehavet, og det er noe av det kuleste jeg har gjort noensinne! Den følelsen du får av å ligge i et vann på magen med både hender og bein opp i været og allikevel ligge oppå vannet. Haha, å det er helt konge!! men, jeg har vært full i salt i flere dager etterpå!! faktisk helt til nå, for jeg har nettop dusjet for første gang siden jeg dro. Da vi hadde badet kjørte beduinene oss ut i Wadi Araba som er begynnelsen på Sahara. Der fikk vi se alle kamelene deres, og sånn. Det var ganske artig, og Trond: jeg ble ikke spyttet på. Heldigvis for det. Ellers så kjørte vi rundt på sanddynene. Det var kjempe gøy! men, som alle biler her så har de ikke sikkerhetsbelter, men vi overlevde så vidt. Vi overnattet på madrasser med tepper under åpen himmel. Sikkelig klisje? men jeg følte meg faktisk tryggere enn jeg gjorde på hostellet natten før.

Meg og noen innfødte i Madaba, hvor vi skal tilbake om noen dager

 

Utsikten fra Mount Nebo

 

 

En av beduinene og den ene kamelen hans

Barfot i Sahara i solnedgangen

Vi våknet på mandag morgen ca 04.30-05.00 et sted der en gang. Så fikk vi frokost, før vi kjørte en to og en halv times biltur til Petra. I Petra er det mye stein, rett og slett. Er fantastisk og se hvordan en hel by er bygget inn i steiner, det er mye av det som er skapt av naturen også sånn som de dype kløftene Vi fikk lunsj av en av beduinene som også jobber i Petra. Etterpå måtte vi ri på kameler, det var litt rart rett og slett, men etter å ha ridd opp til klosteret på et esel synes jeg kameler var helt greit. Jeg satt og hylte stort sett hele veien, som var beint oppover i trapper!! Det er første og siste gang jeg gjør det for å si det sånn. Det har vært mange prøvelser, og verre skal det bli! For beduinen, han foreslo at istedet for å gå ned så skulle vi ta en kjappere vei. DETTE GJØR JEG IKKE IGJEN!!!!!! det verste  jeg noensinne har gjort er å, klatre langs kanten på et fjell som er flere 100 meter og hvis du ser der beina dine går ser du rett ned, hvis du faller er du dø for å si det sånn. Dette er en av de mindre hyggelige opplevelsene jeg har hatt for å si det sånn. Når vi hadde gått en stund ble vi hentet av resten av beduinene og kjørt lengre inn i fjellene, til lille Petra, for å overnatte der. Jeg og Elisabeth vi sovna i 8 tiden, lenge før alle de andre. Så det var deilig.

Dette er enten et gravkammer eller skattkammer, arkeologene er ikke enige. Så du kan tolke det til hva du vil. 

 

 

The Monastery

 Idag, våknet jeg og Elisabeth sånn klokken 05.30. Blitt sikkelig A-mennesker vi her i Jordan, så ventet vi på at de andre skulle stå opp. I 8 tiden spiste vi frokost, og sånn rundt halv ni skulle vi kjøre til grensen mellom Jordan og Israel. Turen til Aqaba (grensebyen i Jordan) tok 3 timer ca, vi måtte dra innom den for å ta ut penger til beduinene. Angelica, Tonje, Elisabeth og jeg kjørte i den fremste bilen, og plutselig hører vi et smell. Vi snur oss, og der ser vi at Frida, Elise, Oda og Bernt-Egil sin sjåfør har kjørt i ræven på bilen som er mellom oss. Såklart ble radiatoren på bilen ødelagt og den måtte taues. Fantastisk! Nå hadde vi en bil mindre. (Det gikk fint med alle sammen). Vi ble i Aqaba litt lenger og da bestemte beduinene seg for å fikse det med bilen etterpå (og forlate han som ventet på trafikkpolitiet med bilen). De andre tok Taxi mens vi ble kjørt til grensen av de andre beduinene. Så kom vi til grensen, etter et kort stopp på grenseovergangen i Jordan, gikk vi over til Israel siden. Grensevaktene sto i over 1 time og sjekket baggasjen til alle sammen. De gikk såklart gjennom begge sekkene mine. Lettet, satt Elisabeth, Tonje og jeg oss ned på en benk og røykte og pratet mens de andre kom seg igjenom, så kom en av de hyggelige vaktene ut med vann til oss. Så det var koselig. Etter det var det gjennom passkontroll, også gikk vi rett forbi tollen! De spør om alt mulig, hvor vi skal bo, hvor lenge vi skal være, og om all informasjonen i passet. Lena og Oda ble til og med sjekket for narkotika. Uansett Så er vi nå kommet oss til Eilat, og skal tilbringe natten her. I morgen drar vi videre, gleder meg.

Lilly sover godt i beduin leiren

Noen valgte å legge seg inn i telt i løpet av natten

Jeg hadde tid til å stå litt opp i dag, men er fortsatt trøtt og solbrent. klokken er sånn 05.45 her, dvs hos dere 04.45!!

Jeg er altså kommet over sjokket fra den første kvelden med hvor vi bodde!